To velstående herrer har ytret seg i en debatt om menneskerettigheter. Det er sjelden vi hører skipsreder Morits Skaugen eller Orkla-styreleder Stein Erik Hagen engasjere seg i dette temaet. Jeg tror de begge hadde tjent på å forbli tause.
De to har tatt til orde mot Nobel-komiteens tildeling av fredsprisen til den kinesiske dissident Liu Xiabobo og ment at prisen heller burde tildeles Kina for landets økonomiske vekst.
Jeg blir flau over en slik argumentasjon. All ære for Kinas økonomiske vekst, men unnskylder ikke massive brudd på menneskerettigheter. Ja, i det hele tatt å bruke økonomisk vekst som unnskyldning for å fengsle innbyggere for deres meninger og ytringer avdekker en skremmende autoritær tankegang.
Kina deltar i dag i verdenssamfunnet med alle sine rettigheter og må da også være åpen for kritikk for at landet bryter prinsipper i egen grunnlov og handler i strid med FNs konvensjon om menneskelige rettigheter. Landet kan ikke være et fremtredende medlem av FN og samtidig forlange at landet i stillhet skal få bryte FNs grunnleggende prinsipper.
Men mest av alt blir jeg skremt av de reaksjoner som går ut på at Nobel-prisen til en fengslet dissident der ubehagelig og upassende fordi landet er så bra å handle med. Morits Skaugen gir også uttrykk for at hvis vi bare er tause om menneskerettighetsbruddene, så vil Kina raskt utvikle seg i demokratisk retning. Dessverre er det lite i historien som tyder på at han får rett.
