Georg Apenes sier til Dagsavisen 11/3 at “Direktivet vil gi aksept for at staten holder øye med borgerne uten at borgerne har gjort noe galt eller planlagt å gjøre det.” Apenes henviser åpenbart til oppbevaringsplikten på minimum 6 måneder for trafikkdata. Men han tar feil. Det er ingen stat som holder øye med borgerne fordi data skal oppbevares. Adgangen til slike data skal bare kunne skje etter domstolsavgjørelse og bare hvis politiet har begrunnet mistanke om alvorlige forbrytelser. Det er en strengere adgangsbegrensning enn den som idag gjelder.
Mange hevder også at “vi alle blir mistenkte dersom oppbevaringsplikt vedtas”. Jeg kan vanskelig forstå en slik tankegang. Vi har mange plikter i samfunnet uten at vi blir mistenkte av den grunn. Næringsdrivende har f eks plikt til oppbevaring av regnskaper og bilag i mange år uten at næringsdrivende av den grunn hevder at man er mistenkt. Jeg har heller aldri hørt noen hevder at skattebetalere oppleves som mistenkt fordi vi fortsatt har en viss oppbevaringsplikt av data som gir grunnlag for selvangivelsen.
Jeg vet at det idag lagres data om hvor jeg bruker min mobiltelefon,- såkalte lokasjonsdata,- eller sagt på en annen måte: hvilke basestasjoner jeg bruker til enhver tid. Jeg kan forstå at mange føler denne type data er svært personvernovergripende. Nettopp derfor skal adgangskontrollen gjøres svært streng og det skal etableres strenge håndteringsregler. Det som taler for oppbevaring av lokasjonsdata er nettopp oppklaring av alvorlige forbrytelser. Nylig bidro f eks lokalsjonsdata til oppklaring av en grov overfallsvoldtekt med ukjent gjerningsmann i Bergen. Slike data var også viktige i etterforskningen av bortføringen og drapet på Faiza Ashraf, – en sak som nå går for domstolen. Personvern dreier seg også om best mulig å beskytte borgere mot kriminalitet og kamp mot kriminelle.
