Se mennesker,- ikke grupper.
Fremmedfrykt springer ofte ut av en slags kollektiv-tenkning. For meg som liberal-konservativ er slik tenkning fremmed. I debatten om innvandring og det flerkulturelle samfunn omtaler man f eks muslimer som en en enhetlig gruppe og da ofte i negativ sammenheng. En slik gruppe-tenkning fører galt avsted. Mennesker skal behandles som enkeltindivider uansett religion eller etnisk tilhørighet.
Hvem ville vel finne på å stemple f eks alle katolikker og protestatanter som voldelige fordi mennesker fra begge grupper har utøvet betydelig vold i konflikten som i mange år preget Nord-Irland. Nettopp her har erfaringen vist hvordan gruppetenkning bygger myter og gjør konfliktløsning vanskelig.
Vi skal heller ikke underslå at innvandring og møtet mellom ulike kulturer kan skape en del konflikter. Men ekstreme teorier om uforenlige kulturer er garantert ikke veien å gå for et moderne samfunn. Den globaliserte verden vi lever i gjør brobygging mellom kulturer og folk til en nødvendighet.
Påstandene om det umulige i et flerkulturelt samfunn springer dessuten ut fra at alt det etnisk norske idag er homogent. Det er så langt fra tilfelle. Selv om mye er felles, så er ulikhetene større enn i tidligere tider når det gjelder synet på religion, samliv og kulturaktiviteter i det norske samfunnet
Vi lever allerede i et flerkulturelt samfunn. Kulturer lever side og side i respekt for hverandre og i noen grad påvirker det tradisjoner og levesett. Reaksjonene på den grusomme volden som er utøvet i Oslo og på Utøya viser til fulle at kjerneverdiene i det norske samfunn fortsatt samler bredt og unisont.